Jeg bruker de hele året

Riktignok ikke når jeg går i lette sommersko på varme dager, men siden jeg har alpakkaer, hester og hunder, så er det ofte at fottøyet er mer enn bare sandaler ;)   ..og da må jeg ha sokker i skoene.



Det går i alpakka. 
Siden alpakkafiberen er hul, så har de en "luftende" effekt, så føttene blir ikke så varme..temperaturen blir helt passe :)  Ikke blir jeg klam på føttene heller.

Jeg har prøvd ut alle variantene som vi selger i hos AlpakkaHuset, og jeg må nok si at den tynnere varianten som ikke strammer rundt leggen er den jeg foretrekker på denne tiden av året :)

 Det er flere enn meg som foretrekker denne, så nå er lageret ganske så utplukket på farger og størrelser, men ny forsyning kommer innen Åpen dag 3.juni. 

Gressplensabotør

Jeg betrakter hagen som "naturtomt" og har vel egentlig aldri "satt mine ben i en gressklipper"...  før Audun dukket opp ;)

Nå forsøker Audun å få litt orden på plenen og det skal vise seg være en større utfordring enn han nok hadde tenkt seg. 

En ting er at jeg ikke ser helt poenget med å klippe..når vi allikevel kan sende inn troppene (les;alpakkaene) for å gresse det kort.

Noe helt annet er "plensabotøren" vi har i familien!  Sabotøren går inn for å ødelegge den fine plenen som Audun strever for.  Det oppstår store hull i plenen...og Audun fyller igjen og sår gressfrø...like etter så er det hull der igjen...Audun fyller igjen og sår...og "sånn går no dagan"..

"Nok er nok" sa Audun, "jeg har da annet å gjøre enn å fylle jord i hull hver dag", og tok hønsenetting og noen bolter...og la over hullene. 

Skal bli plen en gang..

Vi har for tiden en så som så gressplen..med hønsenettingfelt her og der..

Sabotøren er litt oppgitt om dagen, noen har tettet hullene og nettingen lar seg ikke grave opp.

Sabotøren Rut

Det gjenstår å se i løpet av sommeren...om det blir noe plen eller om det forblir en naturtomt med hull og stubber ;) 
Kanhende vi må gå til innkjøp av mye netting.

Redd jeg?? ..pøhh! Okay, litt da ;)

Det er ikke det at de er så vanvittig store...vel denne var da!

De er så uberegnelige og løper så fort, og jeg har nok en smule frykt for at de skal løpe i retning av meg..eller enda verre..på meg! 

Jeg skulle ta frem noen blomsterpotter fra låven, og i den ene potta hadde denne karen bosatt seg. 

Det er ganske fasinerende hvor engstelig jeg kan bli av en så liten(stor) edderkopp..helt harmløs. (selvom Audun forsøkte å bløffe med at det var en giftig variant når jeg viste han bildet).

Hester eller elefanter skremmer meg ikke...ei heller fallskjerm eller fart...men hjelpes..en edderkopp!! 

Jeg ville jo ikke ta livet av den, så jeg forsøkte å riste den ut av krukka...men nei, rikket seg ikke, så jeg trodde den kanskje var død..  Tok en liten pinne og pirket litt borti den...OOPPS..den var i live ja, og beveget seg i en racerfart.. Krukka har hull i bunn, og like i nærheten var hånden min, så jeg MÅTTE sette den fra meg i fare for at den skulle velge bakveien og i retning hånden min!!

Jeg var rett og slett ikke i stand til å få den ut av potta, så jeg måtte bare se slaget som tapt ;)  Jeg la potta i gresset..i håp om at han har kommet seg ut til jeg skal sjekke igjen..om en ukes tid tenker jeg ;)

2 x 60 år

Liv og Håvard

1.mai med to fantastiske jubilanter! Liv og Håvard.

Dagen ble feiret i flotte omgivelser omgivelser og med veldig god mat :)

En reise til Svalbard ble overrakt jubilantene med velvalgte ord fra Audun, på vegne av oss alle. 
Herlig var det å se gleden over gaven, og spesielt morsomt var det å se hvor overrasket de ble når avreisedatoen ble avslørt :)  For den er kun få dager unna ;)







Liv hadde en overraskelse på lur til Håvard..og jaggu ble han overrasket..igjen!  

Dekkhistorien var at vi skulle gå ut for å fotograferes..alle skulle vente ved trappen utenfor.



Mens vi stod der og ventet på at Stein Håvard og Gjermund skulle dukke opp... (Håvard trodde de fortsatt var inne) ..så tutes det på veien bortenfor oss, Håvard snur seg og sier begeistert; "åhh en Mini" 
"Han satt og filmet mens de kjørte" ..."åh der gjør han en snurr tilbake" ..fortsatt uten at han skjønte at det hadde med ham å gjøre ;) 

Mini'n med to karer i, hvorav en filmer, svinger inn der vi står..og først nå ser Håvard at han kjenner de to inni bilen, Stein Håvard og Gjermund.

 

"Skal jeg få prøvekjøre?" spør han begeistet.  

 

Liv må si det i klartekst til ham; "Håvard, den er din!"

Den sindige og kontrollerte Håvard ser ut til å være helt satt ut!  Han er tydelig rørt ,og når han har fått summet seg nok til å innse at bilen faktisk er hans, så sier han med verdens største smil om munnen at "jeg trodde aldri jeg skulle få sitte i en Mini igjen!"

Han kjører av gårde for en jomfrutur i sin nye Mini og kommer tilbake med et smil som kunne ha gått flere ganger rundt hodet hvis det ikke hadde vært for ørene ;)

Feiringen avsluttes hjemme hos Liv og Håvard med kaffe og deilige kaker - og solskinn! 

Takk for en kjempekoselig dag og igjen, Gratulerer til dere begge :D